Dersom du tar opp et lån, skal dette selvsagt også tilbakebetales. Tiden som er estimert og avtalt for din tilbakebetaling kalles for løpetid eller nedbetalingstid om du vil.
En nedbetalingsplan er en forhåndsbestemt måte å betale ned gjeld på.
Når du blir tilbudt en låneavtale, får du også vite hva det forventes at du betaler tilbake hver måned, når det skal betales inn og hvor stor andel som er henholdsvis renter og avdrag.
Du trenger derfor ikke å lure på hva løpetiden på nettopp ditt lån er, for dette skal stå klart og tydelig i låneavtalen.
Løpetiden på lånet vil variere ut i fra typen og størrelsen på lånet. Er det et SMS lån, forbrukslån eller et lån uten sikkerhet vil løpetiden typisk være kortere enn ved et boliglån.
Nedbetalingsplan for lån
En nedbetalingsplan bør inneholde en oversikt over hvor mye du skal betale tilbake hver måned og i antall måneder.
Den skal vise betalingsdato og summen som skal betales. Av den summen skal det fremkomme tydelig hva som utgjør renter og avdrag.
Løpetiden og lånesummen er faktorer som spiller inn på hvordan nedbetalingsplanen vil se ut. En slik plan gir deg muligheten til å tilpasse tilbakebetalingen av lånet slik at det passer deg og din økonomi perfekt.
Det er også lurt å ha en klar plan for hvor pengene til nedbetalingene kommer fra. Ved hjelp av et budsjett kan du enkelt få oversikt over hvor store nedbetalinger du har råd til å ha.
Løpetid på lån
Mange lurer på hva løpetid betyr. Det kan vi prøve å forklare deg.
Løpetiden på et lån, er den perioden som lånet blir betalt tilbake på.
Med andre ord, er det den perioden hvor du har de lånte pengene til rådighet. Det er også et uttrykk for hvor lang tid du har på deg til å tilbakebetale pengene.
Innen man velger seg en ønsket løpetid, er man nødt til å gjøre et par vurderinger. Hva er det man leter etter?
De minste lånene har gjerne løpetid mellom 14 – 31 dager, og er normalt ikke større enn 20 000 kr.
Långiveren ønsker ikke at du som kunde skal bruke lang tid på å betale tilbake såpass lave beløp og derfor er løpetiden ofte satt til maksimalt ett år.
Samtidig finner vi lån med lang løpetid som typisk har en løpetid på 1 – 15 år. Refinansieringslån har ofte en løpetid på opp til 15 år.
Løpetiden bestemmer også hvor mye du skal betale tilbake per måned. Dermed betyr en lang løpetid at det blir mindre månedlige avdrag.
Et annet element som er viktig er hvor store avdrag du faktisk har mulighet til å betale tilbake hver måned.
Mange norske långivere gir deg mulighet til at du kan betale inn større beløp enn avtalt, slik at du blir fortere ferdig med nedbetalingen av lånet.
Etter hvert som du får bedre økonomi, bør du endre nedbetalingstid på lån slik at du ikke må betale mer rente enn nødvendig. Vanligvis tar du bare kontakt med banken din, og så sender de en ny avtale. Hos langt de fleste er dette en gratis tjeneste.
Typiske lån med lang løpetid
De mest typiske lånene med lang løpetid er gjerne studielån og boliglån. Disse har ofte en lavere rente enn mange andre typer lån.
Store forbrukslån, som gjerne brukes til å finansiere oppussing eller kjøp av møbler og lignende har gjerne en løpetid på opptil femten år.
Dette gjøres for at du skal få lavere avdrag hver måned, slik at du klarer å overholde nedbetalingsplanen.
Typiske lån med kort løpetid
I denne enden av skalaen finner vi den typen mindre forbrukslån som ofte brukes til å dekke uforutsette kostnader eller shopping.
Vi snakker om beløp i størrelsesorden fra 1 000 kr til 20 000 kr. Denne typen lån har ofte en høy effektiv rente og du betaler også relativt store avdrag hver måned.
Fordeler og ulemper
Slik infografikken nedenunder tydelig viser er det både fordeler og ulemper med kort og lang nedbetalingstid. Det er derfor viktig å velge nedbetalingstid i sammenheng med hva du skal bruke penger til.
Dersom nedbetalingstiden blir så kort at avdragene blir for høye for deg, bør du vurdere å spare til det du har behov for i stedet for å låne.
Infografikk – Lang eller kort løpetid på ditt online lån?
Dersom du tar en titt på infografikken under, vil du se en illustrasjon av elementene som påvirker hvor lang løpetid du bør ha på lånet ditt.
Dermed er du bedre stillet til å ta en bedre beslutning for løpetiden for ditt neste lån.
Nedbetaling av lån
Det er verdt å merke seg før man tar opp lån, at jo lenger løpetiden er, desto dyrere blir lånet totalt.
Selv om mange unge ønsker maks løpetid på boliglånet for å spare utgifter i begynnelsen, er det ikke alltid det lureste.
En stor fordel med løpetiden er at den kan forlenges. Man kan begynner med en kort løpetid, og heller endre den dersom behovet skulle oppstå.
Med hjelp av Matchbanker sin sammenligningstjeneste finner vi sammen fram til det lånet og den løpetiden som passer best deg.
Innfri lån
Det er som oftest lurt å innfri lånet så fort som mulig.
Dersom du har fått bedre økonomi og har mulighet til å betale tilbake lånte penger, burde du heller gjøre det før enn siden.
Dersom du innfrir lånet før nedbetalingsperioden er over, kan det spare deg for mye penger. Da slipper du å betale alt av renter, månedlige gebyrer og andre kostnader som kommer med å ha et lån.
Dersom du planlegger å betale tilbake hele løpet må du huske på få oppgitt korrekt utestående beløp.
Hvis du har fått purringer, bør du så fort som mulig kontakte kundesenteret til din långiver. Da kan de gi deg en oversikt over mye du egentlig skylder per dags dato.
Sammelign lån hos Matchbanker
Uansett om du ønsker et lån med kort eller lang løpetid bør du ta en titt på lånelisten her på Matchbanker.no.
Vi har nemlig laget en oversikt over hvilke banker som kan tilby deg de beste vilkårene på markedet. Dermed kan du selv sammenligne og finne det lånet som passer din økonomiske situasjon best.
