I en nylig rapport fra Matchbanker avsløres det hvordan jobbstatus påvirker størrelsen på lån kunder kan få i Norge for perioden 01. april til 28. april 2024. Rapporten kartlegger ulike demografiske faktorer, men fokuserer spesielt på sysselsettingens rolle. Disse dataene kommer fra online lån tatt gjennom Matchbanker i løpet av denne perioden.
Lånebeløp basert på sysselsetting
Rapporten fremhever klare forskjeller i gjennomsnittlige lånebeløp basert på jobbstatus. Fast ansatte kunder får gjennomsnittlig 180.886 NOK i lån, mens selvstendig næringsdrivende får noe mindre, med et gjennomsnitt på 166.054 NOK. Dette kontrasteres sterkt med studenter og pensjonister, som får henholdsvis 108.538 NOK og 127.383 NOK. Disse tallene illustrerer et markert skille der faste ansettelser korrelerer med høyere lånebeløp, noe som antyder at banken vurderer disse kundene som lavere risiko.
Regionale forskjeller i lånebeløp
Videre avslører rapporten betydelige regionale forskjeller i gjennomsnittlig lånebeløp. For eksempel, Rogaland får i gjennomsnitt 179.069 NOK, mens de i Møre og Romsdal kun får 100.139 NOK. Slike regionale forskjeller kan reflektere lokale økonomiske forhold og arbeidsmarkedets stabilitet, noe som igjen påvirker lånevilligheten.
Det understreker viktigheten av å tilpasse finansielle tjenester og lånebetingelser til regionale behov og økonomiske realiteter for å fremme økonomisk likestilling og tilgang på tvers av ulike geografiske områder.
Aldersrelaterte lånemønstre
Aldersgruppen 60-69 år ser ut til å låne mest, med et gjennomsnitt på 179.069 NOK, fulgt tett av gruppen 40-49 år med 169.915 NOK. Dette kan reflektere en tendens der eldre individer har høyere lånekapasitet, muligens på grunn av større opparbeidet formue og stabil inntekt fra pensjonsordninger. Det er også en indikasjon på at denne aldersgruppen ofte investerer i oppussing, nedbetaling av eksisterende gjeld, eller finansiering av større livshendelser som pensjonering.
Eiendomsbesittelsens påvirkning
Eiendomsbesittere får gjennomsnittlig 176.093 NOK i lån sammenlignet med de som ikke eier eiendom, som mottar 150.492 NOK. Eierskap til eiendom er ofte et tegn på finansiell stabilitet og kan fungere som sikkerhet, noe som kan forklare den økte lånegrensen. Dette fremhever hvordan finansinstitusjoner verdsetter sikrede investeringer, og ser eiendomseiere som mindre risikable låntakere. Det underbygger også bankenes vilje til å gi mer generøse lånevilkår til individer med tangible aktiva.
Konklusjon
Analyse av lånebeløp i Norge viser tydelige mønstre basert på jobbstatus, alder, regional tilknytning, og eiendomsbesittelse.
Våre funn understreker viktigheten av stabil sysselsetting og eiendomsbesittelse som nøkkelfaktorer for å sikre større lån. Dette kan ha betydelige implikasjoner for både låntakere og politikkutformere når de navigerer i det finansielle landskapet.
Andreas Linde, finansekspert og CEO for Matchbanker.
Videre forskning kan utforske hvordan disse faktorene samspiller mer dyptgående for å forme låneadferd over tid. Det understreker også behovet for mer tilpassede finansielle produkter som kan møte de spesifikke behovene til ulike demografiske grupper. Med denne innsikten kan finansinstitusjoner bedre justere sine strategier for risikostyring og kundetilbud.
