EU har forpliktet seg til ambisiøse klima- og energimål som skal nås innen 2030 og 2050. For å oppnå disse målene og EUs globale forpliktelser (f.eks. Parisavtalen) er finanssektoren valgt som en nøkkelaktør for å mobilisere finansiering for bærekraftig vekst.
Dette gjøres ved at EU integrerer bærekraft på flere og flere områder, det være seg fra finanspolitiske rammer til spesifikke krav til finanssektoren. Ved å støtte transformasjonen til en bærekraftig økonomi kan finanssektoren bidra til etableringen av en CO2-vennlig, klimastabil og sirkulær økonomi.
Hvordan fungerer en bærekraftig finansiering i praksis?
Når man snakker om bærekraftig finansiering, så innebærer det at forskjellige selskap, finansinstitusjoner, offentlige instanser, stater, nasjoner og investeringsfond og foreninger tar hensyn til miljø, klima, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og antikorrupsjon.
Dette er de mest alminnelige, men målene om en bærekraftig finansieringsplan kan bestemmes individuelt fra selskap til selskap, og mange legger for eksempel mer vekt på å velge bort fossile drivstoff eller støtte ulike utdanningsprosjekter i underutviklede land.
Tenk bærekraftig som forbruker
Uansett om det er klima eller menneskerettigheter som berører deg mest, kan det være lurt å tenke på om det firmaet du investerer i har en miljøvennlig profil, om butikken du kjøper klær hos selger klær produsert ved hjelp av barnearbeid eller om banken du vil søke om å låne penger hos har en bærekraftig profil.
Mange butikker, bedrifter og selskaper jobber mot en mer bærekraftig tilnærming til både produksjon og salg, men det er langt fra alle som reklamerer for det. Det kan derfor ofte være vanskelig for forbrukerne å vite hvordan de forholder seg til dagens miljømessige utfordringer.
Men det er også mange som aktivt profilerer seg som bærekraftige bedrifter, og som regel kan man lese mer om hva de gjør på nettsidene deres.
Er et bærekraftig hverdagsliv dyrt?
Mange har en forestilling om at det å leve bærekraftig er dyrt, men slik behøver det ikke å være. Bærekraft handler for eksempel om å unngå overforbruk og å kjøpe kvalitet. Mange nordmenn har blitt vant til en “kjøp-og-kast-kultur”, noe vi nå blir nødt til å forandre på.
Det samme prinsippet gjelder for klær. Kjøp gjerne brukt og suppler med noen få klesplagg av virkelig god kvalitet. Det kan koste litt ekstra akkurat når du kjøper klærne, men på sikt kan det virkelig lønne seg.
Bærekraft handler også om valg og fravalg – spesielt når vi snakker om mat. Nordmenn kaster enorme mengder mat hver eneste dag, noe som kan unngås hvis man for eksempel lager en matplan. Det finnes også flere ting du kan gjøre for å spare penger på matbudsjettet, slik at du vet hva hvor mye du har til andre ting.
Hvis du kjøper økologisk, kan den enkelte varen som oftest være litt dyrere enn de varene som ikke er økologiske. Hvis du i tillegg kutter ned på kjøttforbruket og lager mat fra sesongens grønnsaker – og hvis du også unngår å kjøpe ferdigmat og øver deg på å få maten til å strekke i flere dager, da kan du virkelig spare mye penger.
Hva kan du gjøre selv for å leve mer bærekraftig?
Dessverre viser undersøkelser at nordmenn er blant de verste på klima i verden, og det er viktigere enn noensinne før at vi legger om til en mer miljøvennlig og bærekraftig hverdag.
Men man kan ikke forandre det hele på en gang. Ta det skritt for skritt og begynn for eksempel med det som interesserer deg mest. Det kan for eksempel være klær, mat, transport, rengjøringsprodukter energi eller noe helt annet. Det er mye å velge mellom.
Noe det er godt å huske på når du skal leve mer miljøvennlig og bærekraftig, er det gode gamle ordtaket «nøysomhet er en dyd».
På den måten vil du definitivt oppdage at det etterhvert blir lettere og enklere å la bærekraft bli en naturlig del av hverdagen.
