Strammere utlånspraksis – hva vil det bety for deg?

I september kom Finanstilsynet i Norge ut med en pressemelding hvor de meldte at de ønsket å stramme inn på utlånspraksisen i Norge som følge av økt gjeld hos nordmenn. Det har allerede vært en rekke innstramminger i utlånspraksisen for blant annet forbrukslån for å bremse gjeldsveksten i Norge. Men dette nye forslaget rammer boliglån og boligkjøpere. Innstrammingene har derfor vakt reaksjoner hos banker og eksperter over hele Norge, og mange er helt uenige med Finanstilsynet. Så hvordan vil en sånn endring i utlånspraksis ha betydning for deg?

Slik reglene er i dag, har man en maksimal gjeldsgrad på 5 ganger. Det betyr at man totalt kan ha gjeld på opptil 5 ganger inntekten sin – uansett om det er snakk om boliglån, forbrukslån eller lignende.  Man skal gjerne ha en egenkapital på 15 %, med mindre man kan sette pant i en bolig – noe mange førstegangskjøpende kan ved hjelp av sine foreldre. Disse unntakene går på noe som kalles fleksibilitetskvoten, og dette er noe bankene i dag kan gjøre i 10 % av tilfellene (8 % i Oslo).

Dette vil Finanstilsynet stramme opp i

Pressemeldingen som Finanstilsynet kom ut med, listet opp en rekke innstramminger i utlånspraksisen som de ønsker å innføre. Bakgrunnen for disse innstrammingene er at de ser at gjeldsgraden hos nordmenn fortsetter å øke. I tillegg er rentenivået såpass lavt nå, noe som betyr at flere husholdninger har mulighet til å ta opp flere lån enn de har i dag. De mener derfor at en ny utlånspraksis vil bidra til en bedre finansiell stabilitet på sikt.

Dette er forslagene til Finanstilsynet:

  • De ønsker å samle forskriftsreguleringen av utlånspraksis i én forskrift. Dermed gjelder den for boliglån, forbrukslån og alle lån til privatpersoner med pant i annet enn bolig.
  • Finanstilsynet ønsker å senke gjeldsgraden fra 5 til 4,5 ganger. Altså at samlet gjeld ikke skal være mer enn 4,5 ganger brutto årsinntekt. Samlet gjeld inkluderer all gjeld, som kredittgjeld, studielån og selvfølgelig boliglån.
  • De ønsker også å endre fleksibilitetskvoten. Fleksibilitetskvoten er den kvoten med unntak bankene kan gjøre fra kravet om egenkapital. Finanstilsynet ønsker å endre denne fra 10 % til 5 %. De ønsker heller ingen fleksibilitetskvote på noe annet enn boliglån.
  • Tidligere har forskriftsreguleringene vært tidsbestemte, sånn at man kan måle effekten av forskriften før man bestemmer en permanent regulering. Finanstilsynet ønsker ingen opphørsdato for den nye forskriften, men foreslår heller en evaluering hvert annet år.

Vil gå mest utover unge

Det nye forslaget har blitt slaktet av en rekke personer i finansbransjen, blant annet fordi de mener at Finanstilsynet gjør det umulig for førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet. I en nyhetsartikkel i e24.no går flere høyrepolitikere ut og ber finansministeren om å avslå forslaget. I tillegg har både Danske Bank og DnB uttalt at de er imot forslaget.

Bakgrunnen for kritikken er at det blir mye vanskeligere for folk å komme inn på et allerede presset boligmarked. I dag fortsetter prisene å gå til værs, og for veldig mange er det allerede vanskelig å kjøpe bolig. De mener at innstrammingene går spesielt hardt utover de unge førsteganskjøpende og folk i sårbare situasjoner, som for eksempel etter skilsmisser.

Kravene om egenkapital gjør det allerede vanskelig for mange, og det nye forslaget vil dermed gjøre at folk får låne mindre penger i et boligmarked hvor prisene fortsetter å stige.

Hva kan du gjøre?

Hvis dette forslaget går igjennom, vil det som nevnt ramme de som skal ut og kjøpe bolig og ikke har noe annen eiendommen å ha pant i. Dersom du rammes av dette, kan det derfor være lurt å begynne å se på hvordan innstrammingene vil ha minst mulig konsekvenser for deg. Hvis du for eksempel har flere dyre smålån, kan det være en ide å se om du kan refinansiere lånene dine, slik at du betaler mindre i renter og fortere kan nedbetale gjelden din – og dermed få mer du kan låne til din bolig.

Men enn så lenge fortsetter de nåværende reglene ut 2020, og innstrammingene er enda ikke vedtatt. Får ekspertene viljen sin, vil dagens regler fortsette, eller så blir bankene nødt til å justere seg etter Finanstilsynets nye utlånspraksis når den tid kommer.