Det er alltid en god idé å ha et ekstra buffer for store uforutsette utgifter. Uforutsette utgifter er utgifter som kommer plutselig, gjerne uten forvarsel. Det kan for eksempel være en ekstra stor tannlegeregning eller hvis noe går i stykker og må repareres eller skiftes ut (f.eks. bil, datamaskinen, kjøleskapet, oppvaskmaskinen osv.). For å forhindre at denne plutselige ekstrautgiften får en enorm innvirkning på ens daglige økonomi, er det viktig at man har en reserve til uforutsette utgifter.
Hvert år støter man dessuten på en rekke tilbakevendende utgifter, som igjen kan ha stor innvirkning på ens økonomi hvis man ikke har satt av penger til formålet. Disse tilbakevendende utgiftene inkluderer blant annet utgifter til f.eks. jul, andre høytider og bursdager. Derfor er det også viktig å kontinuerlig sette penger til side for disse hendelsene i budsjettet. I dag finnes det mange forskjellige apper som kan alt mulig, og det finnes også noen som kan hjelpe deg med økonomien. Dette kan du lese mer om hos Matchbanker.
Hvor mye skal du ha i bufferkontoen?
Det viktigste er å bygge opp en god reserve, så det er en god idé å begynne med det først. I tillegg til reserven er det også lurt å spare penger til jul, andre høytider, ferier, jubileer og bursdager. Hvis en ikke har spart opp penger til disse begivenhetene på forhånd, kan man risikere å øke presset på økonomien sin i perioden etterpå.
Bygg derfor reserven din og start med å bestemme hvor mye penger du har behov for å ha stående i reserve. Det kan være alt fra et lite beløp til en månedslønn, men størrelsen avhenger av økonomien din, tingene reserven din skal kunne dekke og hvor mye utgifter du forventer å ha. En god tommelfingerregel kan være at du har ca. 1 månedslønn (etter skatt) som står på en konto uten binding for å dekke plutselige uforutsette utgifter, i tillegg til de faste utgiftene som presanger og feriepenger. Skal man virkelig sikre seg veldig greit, da gjør man som banksjefen i Landkreditt anbefaler, nemlig to til tre månedslønner.
Det er selvfølgelig ikke alltid man har nok penger til uforutsette utgifter selv om man har en bufferkonto. Et uhell kommer som kjent aldri alene, og plutselig står man med altfor store utgifter på en gang. Da kan man selvfølgelig bli nødt til å søke om et lån, som for eksempel et forbrukslån.
Langsiktig sparing
En bufferkonto er ikke bare en god idé til de uforutsette utgiftene, men kan også brukes som en sparekonto. Det kan også være smart med en mer langsiktig sparing med et bestemt mål i tankene. Det kan være en oppsparing med tanke på få kjøpe en leilighet eller et hus, for å dra på den store drømmereisen eller for alle de andre tingene man går og drømmer om i hverdagen.
Sett deretter noen mål for dine langsiktige besparelser og visualiser eventuelt hva du sparer opp til. Du kan gjøre dette ved å ta et bilde av det du sparer til og henge det på kjøleskapet ditt eller ta det med deg i lommeboken slik at du kan se på det hver gang kredittkortet dras ut til bruk. Sett tidsfrister for når du vil ha spart sammen et visst beløp. Det kan hjelpe deg med å nå dine mål og ikke bruke sparepengene dine på ting de ikke er ment for.
Hvordan komme i gang med en bufferkonto
For å vurdere hvor mye penger du kan spare opp, er det viktig at du har oversikt over økonomien din. Start derfor med å lage et budsjett for økonomien din slik at du har oversikt over inntektene dine og dine faste og variable utgifter. Husk at du blir nødt til å bruke mindre penger enn du tjener, slik at det er overskudd i budsjettet og plass til å sette penger til side til sparing.
Hvis du synes det er vanskelig å finne plass i økonomien for å spare penger, kan du prøve å se på de variable utgiftene og se om det er ting der det er mulig for deg å spare litt. Hvis det er nødvendig, så kan du starte i det små og sette av et lite beløp til sparing per måned. Litt er tross alt bedre enn ingenting. Hos Matchbanker kan du lese en artikkel om 4 effektive tiltak for bedre privatøkonomi, noe som garantert kan hjelpe deg på vei.
Det kan også være du får utbetalt penger du vanligvis ikke får, for eksempel lønnsøkning, feriepenger, overtidsbetaling eller penger tilbake på momsen. I stedet for å la disse pengene bli en del av det daglige forbruket, kan disse pengene settes inn på bufferkontoen din.