Går du, eller skal du begynne på videregående skole? Da kan det være greit å vite om mulighetene du har for lån og stipend. Lånekassen tilbyr stipender til elever som går på videregående skole. I denne artikkelen går vi igjennom hvilke rettigheter og muligheter studenter på videregående skole har rett til i forhold til lån.
Like muligheter for alle
Alle har faktisk rett på et stipend i form av et utstyrsstipend. Dette er noe man må søke om, men det er tilgjengelig for å dekke utstyr man trenger i skolehverdagen. Et slikt lån kan man ta for å dekke alt fra datamaskiner til formålsbaserte klær. Utstyrsstipendet er avhengig av hvilken linje du går på. For eksempel trenger en på kokkelinja kokkeklær, mens de som går idrettsfag trenger utstyr til dette.
Et annet stipend man kan ha rett på, er et inntektsbasert stipend. Dette stipendet er ifølge Ung.no tilgjengelig fordi alle skal ha like muligheter for skolegang. Stipendet er basert på inntekten til elevens foreldre, og varierer fra 1.114 kr og opp til 3.344 kr i måneden. For å bli godkjent for et inntektsavhengig stipend, ser Lånekassen på inntekten til elevens foreldre, om foreldrene bor sammen og hvor mange søsken man har.
Som en del av prinsippet om like muligheter for alle, har Lånekassen også innført et lån for de som har, eller får barn i løpet av videregående skole. De fleste som går på videregående er unge, men noen kan være eldre, og noen kan få barn i ung alder. Et barnestipend blir vurdert utfra inntekt, antall barn og om man bor sammen med noen med jobb. Formålet med dette stipendet er å forhindre frafall på skolen som følge av at man får barn.
Mange på videregående må flytte hjemmefra
Selv om man på videregående ikke alltid har fylt 18 år, er det mange som allikevel har flyttet hjemmefra. Grunnene til dette kan være mange; noen har en hjemmesituasjon som gjør at de ønsker å flytte hjemmefra, og her i Norge er det iblant store avstander til nærmeste skole, og dermed er mange nødt til å flytte hjemmefra for å kunne gå på videregående skole.
Dersom man har flyttet hjemmefra mens man går på videregående, har man rett på et borteboerstipend. Dette stipendet er ikke avhengig av foreldrenes inntekt, og kommer i tillegg til andre stipender eleven har rett på. Et borteboerstipend kan være på opp til 4.603 kr i måneden. For å bli godkjent til et borteboerstipend stilles det noen krav til eleven. De må nemlig oppfylle minst ett av følgende krav:
- Ha en familiær eller personlig situasjon som gjør at det ikke er mulig å bo hjemme
- Dersom den videregående skolen er mer enn 4 mil fra foreldrenes hjem
- Dersom reisetiden fra foreldrenes hjem til den videregående skolen er 3 timer eller mer tur-retur.
I forbindelse med et borteboerstipend, kan man også søke om et reisestipend som skal gi tilskudd til eventuelle reisekostnader forbundet med å besøke sine foreldre i løpet av skoleåret.
Kan man få lån på videregående skole?
Noen som går på videregående kan til tross for muligheten for stipend ha behov for mer penger for å få økonomien til å gå rundt hver måned. Derfor finnes det også noen lånemuligheter for de på videregående som er over 18 år. Det finnes flere aktører i Norge som tilbyr muligheten til å låne penger. Noen låneaktører låner til personer over 18 år, men de fleste krever av man er over 20 for å kunne ta opp eksempelvis et forbrukslån. Derfor har Lånekassen muligheten til å tilby lån til de som går på videregående skole.
Lånekassen tilbyr tre forskjellige lån til elever på videregående skole:
- Er eleven over 18 år og har barn, kan personen søke om et lån på opp til 50.000 kr i året som et tilleggslån til barnestipendet.
- Dersom eleven går på en privatskole, eller en videregående skole som koster penger, tilbyr Lånekassen et lån som skal dekke eller bidra til skolepengene.
- Er eleven over 18 år og borteboer, kan de i tillegg til borteboerstipendet søke om et tilleggslån for å få en bedre økonomi.
Det finnes derfor flere muligheter for elever på videregående skole for å få økonomien til å gå rundt i disse årene. Formålet er at eleven skal kunne konsentrere seg om skolegangen, og ikke behøve å jobbe for å få hverdagen til å løpe rundt.
