Med vedtakelsen av FNs 17 verdensmål og Parisavtalen i 2015, ble det skapt et globalt rammeverk for bærekraftig utvikling og begrensing av global oppvarming. Formålet med verdensmålene er å fungere som målestokk for en felles innsats mot en bærekraftig planet og samfunnsmodell. Parisavtalen forplikter deltakerlandene til å begrense den globale temperaturstigningen til under to grader. I denne sammenhengen spiller finanssektoren en sentral rolle i å bidra til overgangen til et mer bærekraftig samfunn ved å støtte økonomisk endring, også kjent som bærekraftig finansiering. Finansiering omhandler aktiviteter knyttet til bank og økonomi, og bærekraftig finansiering vil blant annet innebære at banker som gir finansiering av forskjellige typer av lån har fokus på miljø og bærekraft. Les videre for å få en større forståelse for bærekraftig finansiering, hvorfor det er viktig og hva du selv kan gjøre.
Hva er bærekraftig finansiering?
Mer konkret omhandler bærekraftig finansiering de miljømessige, sosiale og ledelsesmessige aspektene ved investeringsbeslutninger i finanssektoren, noe som fører til mer langsiktige investeringer i bærekraftige økonomiske aktiviteter, slik som for eksempel låneutbyderes finansiering av lån, og prosjekter. Miljøhensyn omfatter klimaendringer så vel som miljø i videre forstand, f.eks. bevaring av biologisk mangfold, forurensningsforebygging og sirkulær økonomi. Sosiale hensyn kan referere til spørsmål om ulikhet, inkludering, arbeidsforhold, investering i menneskelig kapital og samfunn, samt menneskerettighetsspørsmål. God ledelse av offentlige og private institusjoner – inkludert ledelsesstrukturer, ansattes forhold og ledergodtgjørelse – spiller en grunnleggende rolle for å sikre inkludering av sosiale og miljømessige hensyn i beslutningsprosessen.
Hvorfor er bærekraftig finansieringen viktig?
For å oppnå en mer bærekraftig fremtid og for å imøtekomme EUs internasjonale forpliktelser, spiller finansiering og dermed finanssektoren en nøkkelrolle. Det er tydelig at det er behov for å investere i teknologier og bedrifter som kan skape nye løsninger for å komme i mål, og uten nødvendig kapital er det vanskelig å se at det skal lykkes med å nå de ønskede målene. Måten finanssektoren skal bidra på er ved å kanalisere investeringer i selskaper som kan bidra til å oppnå målet om bærekraftighet.
Hvilke investeringer er bærekraftige?
EUs forpliktelse om å fremme bærekraft har skapt behov for en felles definisjon av hva som kan betegnes for økonomiske aktiviteter som er klima- og miljømessig bæredyktige. Disse er definert med følgende seks klima- og miljømål:
- Motvirke klimaendringer
- Tilpasning til klimaet
- Beskyttelse av vann- og havressurser med bærekraftig bruk
- Endring til en sirkulær økonomi
- Forurensningsforebygging og -bekjempelse
- Biologisk mangfold og økosystem skal beskyttes og restaureres
Det vil si at ovenstående krav kartlegger hva ikke-finansielle virksomheter skal leve opp til for at deres handlinger skal være bærekraftige og dermed er de med på å definere hvilke investeringer som er bærekraftige for den finansielle sektoren.
Bestemmelsen definerer bærekraftig økonomisk aktivitet ut fra fire kriterier, som alle må oppfylles:
- Aktiviteten skal bidra vesentlig til å nå ett eller flere av de seks klima- og miljømålene
- Aktiviteten skal ikke i vesentlig grad skade ett av de seks klima- og miljømålene
- Virksomheten skal overholde minimumsgarantier for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter
- Aktiviteten skal oppfylle EUs tekniske screeningskriterier
Hvordan kan du understøtte en bærekraftig finansiering?
For å understøtte om målet om en bærekraftig finansiering, er det flere praktiske ting du kan gjøre for å bidra til å støtte målet om bærekraft. Noen enkle steg kan blant annet være å tilse at du selv foretar bærekraftige valg i hverdagen, som for eksempel ved at du tar miljøvennlige valg eller tilser at de virksomhetene du har tilknytning til er opptatt av nettopp dette. I tillegg kommer dette med å være bevisst sitt økonomiske forbruk og iverksette tiltak for å redusere overforbruk i privatøkonomien.
