Låneopptak blant ulike yrkesgrupper gir verdifull innsikt i hvordan økonomiske og sosiale faktorer påvirker adferden i lånemarkedet. Basert på data fra perioden 1. januar til 19. januar 2025, analyserer vi hvilke grupper som tar opp minst lån, og hvordan variabler som yrke, inntekt, alder og eierskap spiller en avgjørende rolle.
Yrkesgruppers påvirkning på låneopptak
Det er tydelig at yrke spiller en avgjørende rolle i hvem som har størst og minst låneopptak.
Fast ansatte dominerer lånemarkedet, noe som speiler deres økonomiske stabilitet og evne til å møte kravene fra långivere.
Samtidig er studenter den minst låneaktive gruppen, med svært lave tall i låneopptak.
Dette kan knyttes til deres ofte lave og uforutsigbare inntekt, samt det faktum at mange i denne fasen av livet unngår lån for å redusere fremtidig økonomisk belastning.
Andre grupper, som selvstendig næringsdrivende og midlertidig ansatte, tar også opp relativt få lån, noe som kan skyldes usikkerheten som følger med uregelmessig inntekt.
Inntektens rolle i låneopptak
Låneopptaket viser en klar sammenheng med inntektsnivå.
Personer i de laveste inntektssegmentene er langt mindre aktive i lånemarkedet.
Dette er naturlig, ettersom lav inntekt både reduserer muligheten til å betjene lån og begrenser kredittverdighet.
På den andre siden ser vi at låneopptaket øker betydelig blant de med høyere inntekt, noe som kan knyttes til økte muligheter for større finansielle investeringer som bolig eller bil.
De som tjener mest, viser en tydelig tendens til å ta opp lån i større volum, et mønster som speiler deres økonomiske kapasitet.
Aldersgrupper og låneopptak
Låneadferden varierer betydelig med alder, der ulike livsfaser medfører ulike økonomiske behov. Yngre låntakere, spesielt de mellom 18 og 29 år, har et moderat opptak av lån, noe som kan knyttes til deres behov for å etablere seg økonomisk. Denne gruppen har ofte behov for lån til bolig eller utdanning. Samtidig tar de over 60 år opp svært få lån, ettersom mange i denne aldersgruppen har stabilisert sin økonomi og har mindre behov for ny gjeld. Mellom disse to ytterpunktene er personer i 30–50-årene de mest aktive låntakerne, da de er i en fase av livet preget av store økonomiske investeringer og høyere inntekt.
Regionale forskjeller i låneopptak
Geografien spiller også en rolle i hvem som tar opp lån og i hvilket omfang.
De økonomisk sterke regionene, som Akershus og Oslo, viser høyere låneaktivitet sammenlignet med mindre aktive regioner som Finnmark og Troms.
Disse forskjellene kan forklares med den høyere økonomiske aktiviteten i urbane områder, der inntektsnivået og behovet for lån ofte er større. I distriktene, hvor økonomisk aktivitet er lavere, er det også mindre tilgang til finansielle tjenester, noe som kan bidra til det lavere låneopptaket.
Konklusjon
Analysen viser at låneopptak påvirkes sterkt av sosioøkonomiske faktorer som yrke, inntekt, alder, eierskap og geografi. Studenter og lavinntektsgrupper er de minst aktive låntakerne, mens fast ansatte og eiendomsbesittere dominerer markedet. Geografiske og demografiske forskjeller understreker hvor viktig konteksten er for å forstå låneadferd.
Våre data viser tydelig hvordan økonomisk stabilitet og livsfase påvirker låneopptak. Å tilpasse finansielle produkter til disse mønstrene er nøkkelen til å møte kundenes behov på en bærekraftig måte.
Andreas Linde, administrerende direktør i Matchbanker.
Med denne innsikten kan finansinstitusjoner utvikle skreddersydde løsninger som både møter kundenes behov og fremmer en mer stabil lånepraksis.
