Denne analysen ser nærmere på låneopptak blant lavinntektsindivider i Norge i perioden 1. november til 30. november 2024. Fokus ligger på hvilke variabler som påvirker lånestørrelsen, inkludert inntekt, alder, geografiske forskjeller, sysselsettingsstatus og eiendomseierskap, samt hvilke mønstre som trer frem i løpet av denne perioden.
Inntekt og lånebeløp
Inntektsnivå spiller en betydelig rolle i hvor mye lavinntektsindivider låner.
De med lave månedlige inntekter låner generelt mindre enn de med høyere inntekter, men lånebeløpene er fortsatt markante.
Personer med en inntekt under 10.000 kroner tar opp lån som nærmer seg gjennomsnittet for grupper med betydelig høyere inntekter.
Dette antyder at lån i lavere inntektsgrupper ofte er nødvendige for å håndtere grunnleggende behov, snarere enn større investeringer.
Mot den øvre delen av inntektsskalaen ser vi en naturlig økning i lånebeløp.
For de med månedlige inntekter over 60.000 kroner, øker lånestørrelsen betraktelig.
Dette illustrerer hvordan økt inntekt gir høyere lånekapasitet, men det kan også reflektere et større økonomisk handlingsrom og trygghet til å ta opp lån.

Sysselsettingens rolle i låneopptak
Sysselsettingsstatus er en annen viktig variabel som påvirker lånebeløpet.
Fast ansatte låner betydelig mer enn studenter og midlertidig ansatte.
Dette er naturlig, da stabil inntekt gir høyere kredittverdighet og muligheten til å ta opp større lån.
Pensjonister og midlertidig ansatte har derimot betraktelig lavere lånebeløp.
Dette reflekterer usikkerheten knyttet til deres økonomiske situasjon.
En interessant anomali finnes i gruppen «annet», som viser uvanlig høye lån.
Dette kan indikere enkeltstående tilfeller der spesielle omstendigheter fører til høyere låneopptak enn gjennomsnittet for øvrige grupper.

Geografiske forskjeller i lånestørrelse
Regionale forskjeller viser hvordan lokale økonomiske forhold påvirker låneopptak.
I fylker som Møre og Romsdal og Trøndelag er lånebeløpene blant de høyeste i landet, mens regioner som Telemark og Vestfold har langt lavere gjennomsnittlige lån.
Høye lån i bestemte regioner kan knyttes til flere faktorer, inkludert høyere levekostnader, boligpriser og større økonomiske forpliktelser.
Lavere lånebeløp i andre deler av landet antyder et mindre press på enkeltindividers økonomi, samt en mulig lavere tilgang til kreditt for visse grupper.
Dette skaper en tydelig kontrast i økonomisk adferd mellom ulike fylker.

Alder og låneopptak
Alder har en tydelig sammenheng med størrelsen på låneopptak. De i aldersgruppen 50–59 år tar opp de største lånene, med et gjennomsnittlig lånebeløp på 558.000 kroner. Dette er et betydelig høyere beløp sammenlignet med andre aldersgrupper og kan tilskrives flere faktorer. For det første har denne gruppen ofte en stabil inntekt og en etablert økonomisk situasjon som gir dem økt kredittverdighet. I tillegg står de ofte overfor høyere økonomiske forpliktelser, som større investeringer i boligrenoveringer, gjeldskonsolidering eller støtte til familiemedlemmer.

Betydningen av eiendomseierskap
Eiendomseierskap spiller en avgjørende rolle i lånekapasitet. Personer som eier egen bolig låner i snitt betydelig mer enn de som ikke gjør det. Dette kan forklares med økt kredittverdighet og muligheten til å stille eiendommen som sikkerhet.
For de som ikke eier eiendom, er lånebeløpene vesentlig lavere, noe som kan indikere at deres økonomiske situasjon begrenser hvor mye de kan få låne. Dette skaper en klar forskjell mellom de to gruppene og viser hvordan eiendom fungerer som en viktig økonomisk buffer.

Konklusjon
Låneopptak blant lavinntektsindivider i Norge er tett knyttet til variabler som inntekt, sysselsetting, geografisk plassering, alder og eiendomseierskap. Mens yngre og lavtlønnede individer låner mindre, ser vi et økende lånebehov blant eldre aldersgrupper og de med stabil økonomi. Geografiske forskjeller fremhever hvordan lokale økonomiske forhold påvirker låneadferd, mens eiendomseierskap forblir en av de sterkeste indikatorene for lånekapasitet.
Det er avgjørende at lån blir brukt ansvarlig for å unngå en negativ spiral av gjeld. Spesielt i lavinntektsgrupper må lån være et verktøy for økonomisk støtte og ikke en byrde som øker sårbarheten.
Andreas Linde, administrerende direktør i Matchbanker.
Denne analysen fremhever hvordan økonomisk ulikhet og individuelle faktorer påvirker låneopptak, og understreker behovet for ansvarlige låneprosesser som tilpasser seg låntakernes reelle situasjon.